Tjener du penger på innhold, skal du betale skatt av det. Det overrasker få. Det som overrasker, er detaljene: at produkter regnes som inntekt, at ingen trekker skatt for deg, og når det er på tide med eget foretak. Denne guiden går gjennom skatt for kreatører i Norge, slik det ser ut for de fleste.
Den er ment som generell veiledning. Regler endres, og det er du som er ansvarlig for skattemeldingen din. Er du usikker, spør Skatteetaten eller en regnskapsfører.
Skatt for kreatører: hva er skattepliktig?
Utgangspunktet i norsk skatterett er at all inntekt er skattepliktig, med mindre loven sier noe annet. For en kreatør betyr det at alt du får av verdi for å lage eller publisere innhold, regnes som inntekt. Det gjelder penger, produkter og andre fordeler, og det spiller ingen rolle om avtalen ble gjort i en kontrakt eller i en DM.
Betalt i penger
Får du betalt som privatperson, uten foretak, fører du beløpet i skattemeldingen, og det skattlegges sammen med den andre inntekten din.
Ingen trekker skatt av slike betalinger for deg. Det er den vanligste grunnen til restskatt blant kreatører. Sett av en fast andel av hver betaling på en egen konto, og endre skattekortet ditt hos Skatteetaten når du ser at inntekten blir jevn, så slipper du en stor regning neste år.
Produkter du får beholde
Dette er den vanligste misforståelsen. Sender en merkevare deg et produkt, og du lager innhold for dem og får beholde det, regnes produktets markedsverdi normalt som skattepliktig inntekt. Det gjelder selv om du ikke fikk en krone.
Får du produkter for 12 000 kr i løpet av et år på den måten, er det altså 12 000 kr i inntekt, behandlet omtrent som om du hadde fått pengene. Må produktet sendes tilbake etter testing, er det ikke betaling, og da er det heller ikke inntekt.
Skriv ned hva du får, hva det er verdt og fra hvem, med en gang. Det er mye lettere enn å rekonstruere det i april.
Hobby eller næring?
Så lenge det er lite, sporadisk og uten et mål om fortjeneste, kan inntekten føres som annen inntekt i skattemeldingen. Blir det jevnlig, varig og drevet for å tjene penger, regnes det som næring. Da bør du ha et foretak, og du fører inntekter og kostnader i en næringsspesifikasjon.
Det finnes ingen fast beløpsgrense mellom de to. Skatteetaten ser på helheten: hvor mye du gjør, hvor ofte, og om det er laget for å gi overskudd.
Enkeltpersonforetak eller AS
Et enkeltpersonforetak er der de fleste kreatører begynner. Det er gratis å registrere i Brønnøysundregistrene og krever lite administrasjon. Du og foretaket er samme person, så du har personlig ansvar, og overskuddet skattlegges som din inntekt. Til gjengjeld kan du trekke fra kostnader som har med jobben å gjøre, for eksempel utstyr.
Et aksjeselskap er en egen juridisk person, med minst 30 000 kr i aksjekapital, eget regnskap og mer administrasjon. Det gir et tydelig skille mellom deg og virksomheten, og blir aktuelt når inntekten er høyere og jevnere. En regnskapsfører kan regne på hva som lønner seg for deg.
MVA
Har foretaket ditt mer enn 50 000 kr i omsetning som det skal betales MVA av i løpet av tolv måneder, må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret. Da legger du 25 % MVA på prisene dine og leverer MVA-melding.
På CollabNordic legger du inn organisasjonsnummeret i innstillingene når du er registrert. Da hentes opplysningene fra Brønnøysundregistrene, og MVA legges på toppen av prisen din. Markedsplassgebyret beregnes aldri av MVA-en.
Slik holder du oversikten på CollabNordic
Det meste av skattearbeidet er å vite hva du har tjent. Alt du tjener gjennom CollabNordic havner i regnskapet i Creator Space, med merkevaren, kontrakten og beløpet. Der kan du også føre inn produkter og andre fordeler du har fått utenfor plattformen, så alt står ett sted.
Når året er omme, eksporterer du skatterapporten og sender den til regnskapsføreren, eller bruker den selv når du fyller ut skattemeldingen. Jobber du gjennom plattformen, får du betalt i penger, med et beløp som står på kontrakten, i stedet for produkter du selv må verdsette. Og betalingen er sikret før du starter.
